Jeg lever. Ihvertfall nesten.

Unnskyld. Men tror dere tilgir meg når jeg forteller dette.

Jeg har vært opptatt. Uten internett og har spysjuka. Det hele begynte dagen før dagen. Kvinnedagen.

Mens Evy var på jobb fredag, brukte jeg hele dagen til å ligge på gulvet. Jeg så på jordkloden. Som jeg pleier. Jeg hadde bestemt at vi trengte en ferie. En helgeferie. En kvinnedagferie. Det fortjente Evy. Tok elle-melle- deg-fortelle over forskjellige plasser i verden. Det sto mellom Syden, Kina og Rømskog. Det var min tur å bestemme. 

Jeg valgte Rømskog. Rømskog ligger i Østfold og har rundt 700 innbyggere. Har ett eget spaa og det befinner seg mellom åtte til tolv Ulver der. Jeg er over gjennomsnittet opptatt av ulv. Så jeg var pretty stoked. Evy derimot, not so much. 

Vi bodde i ett rødt hus oppe på Englagård. Skikkelig fint og koslig. UTEN nett. For to år siden var jeg med på en undersøkelse gjennom yahoo. Jeg fikk psykiske problemer hvis jeg ikke fikk min daglige dose med internett, problemene dreide seg gjerne om frustrasjon og at jeg følte meg utenfor i hverdagen. Undersøkelsen (The internet Deprivation Study) ble gjennomført på den måten at brukerne ble bedt om å la være å bruke internett i en periode på to uker, og så rapporterte de om reaksjonene. Mer en halvparten av brukerne fikk abstinensproblemer. Inkludert meg. 

Aktivisering- eneste medisinen mot disse apstinensene. Vi spilte gris: En gruppe på minst to personer samarbeider om en ball. I fotball kan man spille slik at ballen kun skal i bakken en gang etter at en spiller har fått den, for så å sentre ballen videre til neste spiller. Mens en spiller har ballen kan han trikse med den uten at den går i bakken. Det kan eventuelt gis lettelser ved at ballen kan sprette i bakken mens en spiller har den. Dersom en spiller ikke får tak i ballen før den har sprettet mer enn en gang i bakken blir du "g-r-i-s". Altså man går ut når man har mistet ballen fire ganger. En for hver bokstav. Anbefales på det sterkeste, hvis du spiller med noen som er på likt nivå om deg selv. Evy ble Gris opptil femten ganger. Hun suger i fotball. Det blir kjedelig i lengden for å si det sånn.

Og sykt flaut. jeg tok en ninja og lot Evy holde på alene.  

Jeg gikk meg en tur uti skogen for å se om jeg kunne se noen ulv!

Jeg fant ingen ulv. Men jeg fant en hestehov. Det var litt morro, for slike blomster finnes ikke på Carl Berner eller Karl Johan.

Prøvde å få den opp men den satt bom fast, tror ikke den hadde så lyst å bli med til Oslo. Forstålig. Så jeg lot den være i fred. Men pluteselig. Hørte jeg lyder. De kom rett bak ett tre.
Å-åh. En ulv?!

Men det så ikke ut som noe ulv. Det var noe annet. Noe levende, fordi det rørte på seg.

Jeg la meg ned i gresset. Akkurat som en katt ville lagt seg ned rett før den angriper bytte sitt. 

 Ca. sånn. 

 Bildet lånt av internett.( Googlet Katt og mus) 

Jeg var klar til angrep.
Hva kunne det være?! "Pst.." Prøvde jeg å si forsiktig. Ingen svar.

"Pst" hørte jeg tilbake. Så kom det noe fram bak treet der. Oi sheize. Ei Snusfrøken!  

Snustrollet: "Hei, Jeg trodde du var en ulv jeg. Har du sett noen?"

Snusfrøken:" Nei."

Snustrollet: "Vet du ikke at det finnes åtte til tolv ulver uti skogen her ell?"

Snusfrøken:"Det er klart jeg vet, jeg ekke redd."

Snustrollet: "Ikke jeg heller"

Vi gikk tur langs veien. lekte katt og mus. Kastet steiner i bekken. Lekte slåball. Løp i skogen. Plukket småstein. Spilte Gris. Bygget hytte. Gjorde alt det morsomme som man gjør på landet.

Også lå vi å pratet på en stein i sola.

Snusfrøken var ganske så søt, litt mye sminke etter min smak. Men jeg ble ikke forelsket eller no. Jeg er ikke en tøffel.
Avstandsforhold er for tapere. Vi bestemte oss for å bli brev- venner. punktum finale.

Når jeg kom hjem til Oslo, ble jeg sengeliggende. Det var Internett abstinensene som slo til.

Jeg kasta opp.
Men så kastet Evy opp også.
Så da fant vi ut at begge hadde fått spysjuka. Og her ligger vi. For noen dager sier du? Ja det sier vi også.

Xoxo spysjuk-Snustroll