søndag 30. mars 2014

Bounty trio'n.




I går hadde jeg besøk av Koko. Det var altfor lenge siden sist nå. Koko er en nøtt. En kokosnøtt. På Engelsk heter det Coconut. Men det vet dere kanskje, siden alle Normenn kan snakke både Engelsk og Norsk. Men hør her a: på Tysk heter det KokosNUSS! Lol. Og hold dere fast, Franskmenn sier: Noix de Coco. Sist men ikke minst, Italienere sier: Noco di Coco! Nok om det. Koko begynner å bli skallet. Det er alle gutters mareritt. For ett år siden maset han fryktelig om dette, med god grunn for nå har det blitt verre. Så nå har han begynt å lage hentesveis. Sånn som Donald Trump. Og de ligner litt. 


Mr. Trumpern. 


Jeg er en bereist snusmann. Og det var sånn jeg møtte Koko. En gang i året tar jeg meg ei litta tur til Syden. Kokosnøttene vokser ved sydhavet. På min sydhavstur for ett år siden møttes vi. Det var love at first sight. Broments. Brolove. Eller Evt. Brothers from another mother.



En fredagskveld i Opppgang 51b skulle bli som en sydhavsdrøm. Vi drakk begges favoritt drink (Etter Pina Coladas selvsagt.) Sangria. Sangria betyr blod og ser akkurat ut som det også. Vi drakk selvsagt bare ett glass på deling. Vi har begge en tøff fortid, som vi ikke ville vekke til live. 




Så ble glasset tomt. Og alt endret seg plutselig.







Plutselig begynte koko å rope og rulle rundt på gulvet. 
Snustrollet: "Hva skjer?"
Koko:" Jeg har så sykt vondt i magen! Jeg tror jeg kommer til å dø."
Snustrollet: "Tror du det er Sangria'n? Vi burde ringe Legevakta, det der ser ikke bra ut!"
Koko: "Nei ikke gjør det, jeg har sykehusforbi. Da vil jeg heller dø."
Snustrollet: "Ingen skal dø. Nå hygget vi oss, og det skal vi fortsette med." 





Jeg fant fram en kniv. 






En hammer.


Så tok jeg igjen saken i egene hender. Det har jeg gjort mye i det siste. Noe jeg er særdeles fornøyd med. 




Vips. Så hadde jeg åpnet magen til Koko.
Og.. 



Inni der var det en Bounty Trio! 
Koko var gravid uten å vite det. Med trillinger! Rart tenker dere. Siden koko er en gutt. Niks. Sier jeg da. 
Ved Sydhavet i Kokosland blir begge kjønn gravide. Og det bare av å se på hverandre. Slitsom sier dere. Ja. 



For en lørdag! Gratulerer igjen Koko! Tre kjempe søte bounty's. Stas å bli Onkel. 

Xoxo Onkel Snustroll. 



mandag 24. mars 2014

Jeg har vært i rommet. Verdensrommet.

Jeg trodde dette skulle bli en helt vanlig mandag.  



 Morningen begynte med det vanlige. Tur med ballongen og en kopp kaffi. Ballongen er rosa, ikke lyserosa med sånn knall. Han heter Reidar og er ca ett år. Det er helium inni  kroppen til Reidar, det er derfor han har klart å leve i ett år. Helium ballonger  kan leve opptil fire år. Når han er rampette truer jeg med at jeg skal ta heliumen fra kroppen hans, og inni munnen min. For å får sånn helium pipe-stemme. For det er sykt morsomt. Men jeg gjør det ikke. Da dør han, og jeg ønsker ikke noen død. Jaffal ikke Reidar. I dag var han skikkelig *ashole. Dro i tauet og prøvde å stikke av flere ganger. Tror jeg truet seks ganger med det der helium stemme greia, men jeg tror han har har gjennomskuet meg. Pluteslig kom herr fugl.


* Ashole er ett litt kulere engelsk ord for drittsekk. 





Jeg og Reidar var i full gang med morgentrimmen. Og det virket som herr fugl også ville være med. Men ærligtalt, jeg har ikke tid til å kaste pinner hele dagen. Så jeg prøvde å fortelle herr fugl dette. På en fin måte.






Da ble han pottesur. Og fløy sin vei. I sinne. "*Ashole" ropte han når han fløy bort.

*Ashole fortsatt ett kulere ord for drittsekk




Da klarte Reidar å stikke av igjen. Det var fire månder siden sist. Da fant jeg han ikke på to uker. Han hadde vært en tur i Afrika. Snakket med noen elefanter og en giraff. Før han returnerte hjem igjen. Det han ikke visste var at det hadde gått to uker, ikke to timer. Nå skjedde det igjen.




Etter jeg hadde letet og ropt i tre timer kom Sure Britt. Sure Britt er en kollega av meg, hun er alltid sur. Men selv om hun er sur har vi på en måte funnet tonen. Og hun har blitt en veldig god venninne. Og stiller alltid opp.
Sure Britt: "Nå må du komme! Sjefen etterlyser deg." 
Snustrollet: "Men Sure Britt! Reidar har stukket av igjen!!"
Sure Britt: " Det får du ta deg av etter jobb. Nå er du to timer forsinket og sjefen er rasende."
Snustrollet:" Ok da. 
Sure Britt: "Kom så går vi" 

Sure Britt dro meg i hardt i hånden. Også løp vi avsted. 





Etter at Sjefen hadde skjelt meg ut var det tilbake til arbeid. Hadde lovet å ta meg av Reidar problemet etter jobb. Prøvde å synge en sang for å få humøret opp. Det gikk sånn ok minus. Plutselig kom det en underbukse flygende. 




 Det var den der irriterende herr fugl. Humøret ble ikke akkurat bedre av å se han.



Så gikk det opp for meg. Han vet sikkert hvor Reidar er!!
"Din Tyv!! Noen må stoppe den fuglen der!!"




Men den bare fløy videre. Med trusa i nebbet.



Da måtte jeg som vanlig ta saken i egene hender. Koste hva det koste vil. Jobb eller ikke jobb. I don't care.
Jeg fant fram en flygende ballong. Den hadde jeg og Reidar laget sammen. Men den skulle bare brukes i krisesituasjoner. Det var dette. Jeg fløy kjempelangt. Helt til rommet. Verdensrommet. Der møtte jeg Reidar.




Snustrollet: "REIDAR!! Du kan ikke bare stikke av sånn, jeg blir engstelig." 
Reidar: "Sorry, jeg hadde så lyst å se verdensrommet. Men jeg burde sagt ifra."
Snustrollet: "Du er tilgitt, men jeg tror jeg har mistet jobben min. Så vi kan jo bare bli her litt. Verdenrommet er sikkelig kult da.




Plutselig ser vi noe i det fjerne. En UFO!? Jeg og Reidar stivner helt. Rører ikke ett lem.
Plutselig roper begge i kor: "Vi kommer i fred!!" Ufo mennene svarer. Vi skjønner ikke ett kvekk hva de sier. Vi prøver på engelsk også: "We come in peace!!" Men de snakker fortsatt bare ufo språk. Det kan minne litt om kinesisk med en fransk vri.




Så blir vi dratt opp og inn av lyset. Nå er vi Ufo fanger 4 real. 


Kunne ønske dette var mandagen min.
Det eneste spennende som har skjedd i dag er: 
Jeg har drukket en stor svart kaffi og en iskaffi på rappen, spist en kake selv om det ikke er lørdag,
møtt Helstrøm og hunden hans. En veldig fin hund som jeg fikk lov å hilse på. Her er samtalen: 
Snustrollet: "Får jeg lov å hilse på hunden din?"
Hellstrøm: "Jada."


Så hilste jeg på hunden. Nå går jeg hjem. 




Peace out Snustrollet












onsdag 19. mars 2014

Snakkende blomster. Funny Looking guy. Ett Snø Orakel. Og nesten Bjørn Dæli.







Dette var i går. For en dag! Jeg møtte noen blomster. 

Snustrollet: "Hallo der, Så hyggelig å se dere. Er det sommer nå?"
Lilla blomst. "Ja, ser du ikke det. Vi er jo tilbake."
Snustrollet: "Hvor har dere vært da?"
Lilla blomst: "Vi har vært i syden."
Snustrollet: "Hæ?" 
Lilla blomst: "Ja, syden. Visste du ikke det?"
Snustrollet: "Nei det visste jeg ikke. Hva gjør dere der da?"
Lilla blomst: " Vi drikker Pina Coladas og bader."
Snustrollet: "Serr?!" 
Lilla blomst: "Jepp." 
Snustrollet: "Åh. Det er det beste jeg vet. Kanskje jeg kan bli med neste vinter?"
Lilla blomst:"Vi får se."


Tror dere virkelig blomster kan snakke?!?? Hahahahahahahahaha! Nei! Det er bare på film. Og blomster drikker ikke Pina Coladas. Der gikk dere fem på. 







Det som derimot er sant. Jeg møtte en dude. Han her. Kaller han bare funny- Looking Guy. Med bindestrek.

Snustrollet: "Hei du, Hvorfor så lang i maska?"
Funny-Looking Guy med bindestrek: "Jeg var akkurat inne på Yr.no."
Snustrollet: " Er det noe å være forskrekket for a?"
Funny-looking skrik munk maleri Guy: "Har du ikke fått med deg værmeldinga dude!?"
Snustrollet: "Nei.."
Funny-looking sykt lang i maska Guy:Det skal snø i morra!!"
Snustrollet: "Du kødder?!"
Funny-looking funny Looking Guy: "Ser det ut som jeg kødder?"
Snustrollet: "Nei."




Jeg ble forskrekket, redd og kvalm på samme tid. Gulpet litt også. Bare tanken på snø gjorde meg kvalm. Skulle tro det var Dø Snø.
Dette måtte jeg finne ut av. Siden jeg er allergisk, har jeg tilgang til hemmelige kilder. Jeg har nemlig telefon nummeret til snøen. Det er ett 815 nummer, mer kan jeg ikke si. Top secret. Og siden jeg er medlem av allergi forbundet mot snø kan jeg ringe gratis.







Etter en kjapp telefon fikk jeg time med en snøklumpekspert.

Snustrollet: "Er det sant at det skal snø i morgen?"
Snøklumpekspert: "Ja det er det. Og dette er det du skal gjøre: Hold deg innendørs."
Snustrollet: "Hva skal jeg finne på da?"
Snøklumpekspert: "Finn på noe gøy."
Snustrollet: " Men hvor lenge må jeg holde meg innendørs?"
Snøklumpekspert: "En dag."
Snustrollet:"Ok, da får jeg vel høre på deg da."




Som snøklumpeksperten sa. Det ble snø. 


Dette er det jeg har gjort i dag:
















Åh. Denne dagen var like kjedelig som samtalen med Snøklumpeksperten.

Fikk forresten Sms av Funny Looking Guy. Det viste seg at han ikke heter det.




Beklager misforståelsen. Beklager spesielt til deg Bare Bjørn Dælin.






Xoxo Snustrollet





søndag 16. mars 2014

Skeptisk til 311.


10. Mars
Spydag. 
Spist 1/2 banan. Kastet den opp igjen. Drakk litt vann. Hadde lyst på cola. Startet mission Cola. Ikke en sjanse i havet. Hopp i havet. Mye lyder fra 311. Nye naboer?

11. Mars 
1/2 spydag. Spiste den andre halvdelen av bananen. Den holdt seg i magen. Mission Cola completed. Helt sikker på at det er noen nye i 311. Savner de gamle. Disse bråker. 

11. Mars (om natta)
Hører stemmer fra 311. Mumling. Klarer ikke sove. Vrir me i senga som en meitemark. Sovner tilslutt. 

11. Mars (For tredje gang) 311 støvsuger. Fortsatt midt på svarteste natta. Makan.

12. Mars 
Ingenting nytt. 

12. Mars (Kvelden) 
Noen har problem. Støvsugeren durer igjen. Googler "Støv på hjernen". Finner ut at det er en film som heter det. Komedie fra 1959.

13. Mars 
Dette er helt sant. Støvsugeren går igjen. kl 06.00. 
Altså. Virker som de bare støvsuger mellom 23.00 og 06.00. 
Det er vel litt bakvendt. Kommer 311 fra bakvendtland?

14. Mars 
Og det støvsuges igjen. Hvor ofte er det normalt å støvsuge enkli? Hvem er diss folka? Hva gjør man?

15. Mars
I dag støvsuger jeg. Er jeg iferd med å bli smittet? 
Jeg er skeptisk til 311.

Jeg må få en ende på dette.





I dag tok jeg saken i egene hender. Med litt hjelp av The Mask. For å være på den sikre siden. Det er en svart maske jeg laget for ett år siden. Den tar jeg fram i krise situasjoner og når jeg vil være tøff.
Jeg lister meg ut av leiligheten.




Første jeg ser er en fugl. En gul en. Ny kunst i gangen. 311 har tagget, jeg er helt sikker på at det er de. Det kommer fra den kvelden de mumlet der oppe. Ha. Vi har med taggere å gjøre. 




Prøver å snakke med den gule fuglen. Tenker den kan slenge noe fakta på bordet. Men sier ikke ett pip. Jeg prøver å virke rolig. Stiller spørsmål etter spøramål. Fortsatt ikke ett pip.



Plutselig prøver den å spise meg. Jeg løper inn i heisen.



I heisen er det mer bevis. Gul skrift. 
Der står det:
"You did not come into this world, you came out of it. Like a Wave from the ocean.
you are not a stranger" 

Jeg skjønner ikkeno. 
Jeg lister meg opp. Videre inn i tredje etasje. Prøver å være stille som en mus. Ekke redd. Legger noen husregler jeg har skrevet ned på dørmatta. Punkt fem står det svart på hvitt. Leggetid kl 20.00. Film (Støvsuging og annet bråk) etter avtale.

Her har jeg filmet litt.







Og tatt bilde av husreglene. 




Skeptisk snustrollet. Over og ut.






torsdag 13. mars 2014

Jeg lever. Ihvertfall nesten.

Unnskyld. Men tror dere tilgir meg når jeg forteller dette.
Jeg har vært opptatt. Uten internett og har spysjuka. Det hele begynte dagen før dagen. Kvinnedagen.





Mens Evy var på jobb fredag, brukte jeg hele dagen til å ligge på gulvet. Jeg så på jordkloden. Som jeg pleier. Jeg hadde bestemt at vi trengte en ferie. En helgeferie. En kvinnedagferie. Det fortjente Evy. Tok elle-melle- deg-fortelle over forskjellige plasser i verden. Det sto mellom Syden, Kina og Rømskog. Det var min tur å bestemme. 
Jeg valgte Rømskog. Rømskog ligger i Østfold og har rundt 700 innbyggere. Har ett eget spaa og det befinner seg mellom åtte til tolv Ulver der. Jeg er over gjennomsnittet opptatt av ulv. Så jeg var pretty stoked. Evy derimot, not so much. 







Vi bodde i ett rødt hus oppe på Englagård. Skikkelig fint og koslig. UTEN nett. For to år siden var jeg med på en undersøkelse gjennom yahoo. Jeg fikk psykiske problemer hvis jeg ikke fikk min daglige dose med internett, problemene dreide seg gjerne om frustrasjon og at jeg følte meg utenfor i hverdagen. Undersøkelsen (The internet Deprivation Study) ble gjennomført på den måten at brukerne ble bedt om å la være å bruke internett i en periode på to uker, og så rapporterte de om reaksjonene. Mer en halvparten av brukerne fikk abstinensproblemer. Inkludert meg. 






Aktivisering- eneste medisinen mot disse apstinensene. Vi spilte gris: En gruppe på minst to personer samarbeider om en ball. I fotball kan man spille slik at ballen kun skal i bakken en gang etter at en spiller har fått den, for så å sentre ballen videre til neste spiller. Mens en spiller har ballen kan han trikse med den uten at den går i bakken. Det kan eventuelt gis lettelser ved at ballen kan sprette i bakken mens en spiller har den. Dersom en spiller ikke får tak i ballen før den har sprettet mer enn en gang i bakken blir du "g-r-i-s". Altså man går ut når man har mistet ballen fire ganger. En for hver bokstav. Anbefales på det sterkeste, hvis du spiller med noen som er på likt nivå om deg selv. Evy ble Gris opptil femten ganger. Hun suger i fotball. Det blir kjedelig i lengden for å si det sånn.





Og sykt flaut. jeg tok en ninja og lot Evy holde på alene.  





Jeg gikk meg en tur uti skogen for å se om jeg kunne se noen ulv!






Jeg fant ingen ulv. Men jeg fant en hestehov. Det var litt morro, for slike blomster finnes ikke på Carl Berner eller Karl Johan.




Prøvde å få den opp men den satt bom fast, tror ikke den hadde så lyst å bli med til Oslo. Forstålig. Så jeg lot den være i fred. Men pluteselig. Hørte jeg lyder. De kom rett bak ett tre.
Å-åh. En ulv?!






Men det så ikke ut som noe ulv. Det var noe annet. Noe levende, fordi det rørte på seg.
Jeg la meg ned i gresset. Akkurat som en katt ville lagt seg ned rett før den angriper bytte sitt. 





 Ca. sånn. 
 Bildet lånt av internett.( Googlet Katt og mus) 





Jeg var klar til angrep.
Hva kunne det være?! "Pst.." Prøvde jeg å si forsiktig. Ingen svar.






"Pst" hørte jeg tilbake. Så kom det noe fram bak treet der. Oi sheize. Ei Snusfrøken!  




Snustrollet: "Hei, Jeg trodde du var en ulv jeg. Har du sett noen?"
Snusfrøken:" Nei."
Snustrollet: "Vet du ikke at det finnes åtte til tolv ulver uti skogen her ell?"
Snusfrøken:"Det er klart jeg vet, jeg ekke redd."
Snustrollet: "Ikke jeg heller"



Vi gikk tur langs veien. lekte katt og mus. Kastet steiner i bekken. Lekte slåball. Løp i skogen. Plukket småstein. Spilte Gris. Bygget hytte. Gjorde alt det morsomme som man gjør på landet.





Også lå vi å pratet på en stein i sola.




Snusfrøken var ganske så søt, litt mye sminke etter min smak. Men jeg ble ikke forelsket eller no. Jeg er ikke en tøffel.
Avstandsforhold er for tapere. Vi bestemte oss for å bli brev- venner. punktum finale.






Når jeg kom hjem til Oslo, ble jeg sengeliggende. Det var Internett abstinensene som slo til.






Jeg kasta opp.
Men så kastet Evy opp også.
Så da fant vi ut at begge hadde fått spysjuka. Og her ligger vi. For noen dager sier du? Ja det sier vi også.


Xoxo spysjuk-Snustroll