mandag 19. mai 2014

Meg. NSB. Appelsin. Og Hardanger/vestkantmann.





Er det normalt å spise fire appelsiner på 24 minutt og så begynne å skrelle den femte? Og når det har gått 41 minutter fått i seg sju appelsiner?! Og etter det skrelle den åttende?! Får man ikke C-vitamin sjokk da?! Har aldri sett noen som er så glad i appelsiner jeg. Selv om jeg faktisk har spist en appelsin selv i dag, og vet de er over gjennomsnittet gode, bedre enn du skulle tro på dette tidspunkt av året. Skjønner jeg ikke hvordan en så tynn. (Ja for han er tynn.) mann klarer dette. Måtte. Klarte ikke å holde meg. Jeg skulle jo sitte over denne personen i seks timer. Og på dette tidspunkt var det eneste som sto i hodet på meg at jeg måtte finne ut av dette. Klarte ikke holde meg lengre: Du er jammen glad i appelsiner du?! Sier jeg med litt tullete stemme og ett lite glimt i øye. For det er viktig å ha en litt munter og lett tone, så man ikke virker frekk. Jeg vil ikke være frekk.  Jeg angret brått på at jeg sa det. Han bare så opp på meg . smilte, stirret og sa ikke noe tilbake. Ikke ett pip. Creepy type. Jeg så på han å lo litt til og hintet litt etter svar. Det ble skikkelig klient. Jeg må lære meg at noen ganger holder man kjeft. Så da sitter jeg her. Ikke bare lurer jeg på hvordan en person kan få i seg åtte appelsiner på 48 minutter. Nå tørr jeg ikke å se bort på han heller. Dette blir en lang togtur. 

Vent litt. Historien slutter ikke her. I det jeg skulle til å avslutte denne historien. Åpner han munnen. 35 minutter etter at jeg åpnet kjeften. Spørr han meg plutselig: Er du fra Bergen? Noe som i seg selv er ganske rart ettersom jeg trodde han var stum. Eller jaffal døv. Og forresten snakker jeg ikke Bergenser. Ikke sist jeg sjekket jaffal. Men ikke vet jeg. Jeg er jo nokså rå på dialekter. 
Jeg sier nei, men prøver å fortsette samtalen. Som viser seg å være vanskelig. Og nesten umulig. Dette finner jeg ut: Han er fra Hardanger en plass. Har vært der en uke. Nå skal han til ski. Når han svarer på spørsmålene, for det er bare jeg som stiller spørsmål litt i overkant stresset over kleinhet. Himler han med øynene og ler. Og svarer difust på alt. Så egentlig vet jeg ikke om han skal på ferie eller om han skal hjem. Han har hvit skjorte, dress bukse og sko og lilla ankelsokker. Blondt halvlangt hår som er kammet bakover. Litt sånn vestkant. Men noe sier meg at han ikke er fra vestkanten. Han har ett gammelt snowboard og en geitost med. Hvis du ser denne personen spise appelsiner. Ikke engang tenk på det. Putt propper i ørene og sov. 

Her er noen stemningsbilder 


Her sitter han. Men nå er han på do. 



Er dette greit? Nei. Jeg er fanget. 


Eller dette?! Nei. 



Jeg kommer til å dø. 


Snikbilde i vindu. 


Utsikt i vindu. 

God natt. Over og ut. 
-E 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar