Oppgang51b: Skjærtorsdag. Ingen vanlig torsdag.

I dag ville jeg gjøre noe gøy. På fjellet er man fornøyd med en skitur, litt mat i magen, sol og påskekrim. Ikke i byen. Enkelt og greit fordi det verken er sol eller snø i byen. Her er regn da. Jeg tenkte og fant ut at jeg fortjener en ny bil. Jeg tok på meg min gule påskesløyfe, påskesmilet og tok med meg påskelommeboka. Ringte opp min gode venn Solan. Solan er en venn jeg fikk for noen år tilbake. Han er rik og eier en bilbutikk på billingstad.

Solan: "Hallo. Du har kommet til Møller volkswagen bil forhandleri på billingstad, hva kan jeg hjelpe deg med?"
Snustrollet: " Hei du, det er snustrollet her. Lenge siden. Har du åpent i påsken?"
Solan: " Men heisann, det var jammen lenge siden. Joda jeg har åpent jeg. Hva trenger du?"
Snustrollet: "Jeg har bestemt meg for at jeg fortjener en bil, har du noe som passer meg?"
Solan: Ja har faktisk akkurat fått inn en Grønn Chicago Bull bil, akkurat passe stor og passe tøff for deg."
Snustrollet: "Jeg kommer straight away! Sitter på toget om noen få strakser. Da sees vi.
Solan: "Gleder meg til å prate forretninger med deg."

Før man skal kjøpe seg bil må man tenke seg godt om. Og finne ut de fem viktige kriterier man har for bil kjøpet. Mine er:

1. Utseende

2. Hestekrefter

3. Motortype

4. Utsyn framover

5. Stereoanlegg

Her er en kvinnes kriterie:

1. Utsyn bakover
2. Lav månedlig kostnader
3. Utsyn framover
4. Elektriske speil
5. Side-airbager

LOL.

Sist gang jeg så Solan var vi like høye. Nå var han blitt kjempe høy, nærmere to meter tenker jeg. Det er litt vell høyt når jeg bare er ti snus høy. Når jeg blir rik skal jeg bli like høy som Solan.

Solan hadde selvsagt fått seg hund. Sånn som alle rike høye menn gjør. En hvit Tysk grevling hund som heter Ludvig. Den er lav og kortbeint og har en lang kropp. Denne er litt spesiell. Den har nemlig mistet bakbeina sine. Det er vissnok en vanlig sykdom for denne rasen. Og de mister bakbeina sånn plutselig ut av det blå. Og må lære gå på nytt igjen med to forbein. Stakkars Ludvig.

Imens Solan skulle gå å hente bilen og etter jeg hadde blitt lei av å leke med Ludvig den tobeinte hunden. (Hadde gått tom for leker for tobeinte dyr enkelt å greit. Men det sa jeg ikke til Ludvig. Da hadde han blitt lei seg og jeg hadde vært rasist mot tobeinte hunder.) ventet jeg i loungen. Jeg var så spent at jeg nesten tisset i buksen.