I går skulle jeg vaske klær. Sto oppført på vaskeliste fra tyve-null-null. Ante ingen fred og fare. Når jeg kom ned i den skumle kjelleren.(skummel fordi jeg tror det bor en dame der nede. Jeg har møtt henne. Da kostet hun gulvet og sa hun var vaskedama i gården. Det vet jeg likegodt som hun at er løgn) hadde noen tatt ned det vaskeskjemaet jeg hadde skrevet på. Og hengt opp en ny! Makan. Der skulle 509 tydeligvis vaske. Hun/han/det hadde satt seg opp på seks vask! Hvem vasker seks vask?! Jeg ble litt. (Nei vent. Veldig!) oppgitt og tenkte at jeg kunne høre med hun/han/det og forklare situasjonen. Klokken ble tyve-femten, ingen 509 hadde dukket opp. Jeg løp da opp og ringte på for å se om hun/han/det hadde glemt det. Ikke en lyd eller tegn til noe liv der inne. Skrev en hyggelig lapp. Før jeg setter på to maskiner. For det er to store maskiner der. Det skal oppgang 51b ha. Vaskemaskiner kan de. På lappen står det:
Kjære 509!
Jeg har tatt en vasketime av deg. Beklager det. En idiot(beklager utrykket) har byttet vaskeskjemaet, for jeg hadde også satt meg opp på denne timen. Dette er selvfølgelig ikke din feil og dritt at det går utover deg. Men Jeg ringte på hos deg (for å smiske til meg denne timen og diskutere saken nærmere) og sto her til tyvetyve ikke noe tegn på at du skulle komme. Så jeg satt på vask jeg. Du hadde satt opp så mange timer alikenvel. Så håper du tilgir meg. Kanskje du kan spare en vask til en annen dag, og stjele en fra meg.
Det er en liten by. En by som man reiser til helt gratis. (Ekke mye som er gratis i livet. Pff.) Trenger bare lukke øynene, så er du der. Det er ett fargerikt felleskap og himmelen er alltid korall farget. Skikkelig vakkert. Og alle mennesker er snille fordi de vil hverandre godt. Alle har medfølelse og smiler til hverandre.! Når du først har kommet dit. Er du kommet for å bli. Dit dro jeg.
For å komme dit må du som sagt lukke øynene og finne det treet som er høyest i skogen. For når øynene er lukket kommer du til en vakker skog. Treet har en inngang i stammen. Gå inn, visp så er du i stammen. Og i korallbyen.
Så her var jeg, glad og fornøyd igjen. Korallbyen lå foran meg korallfarget og vakker. Livet smilte plutselig vakkert imot meg.
Snustrollet 211 <3
Satt lappen på høykant oppå den enevaskemaskinen og løp opp. Med god samvittighet.
Ti min etterpå. Ringer det på callingen.
509: "Jeg så ikke lappen din før jeg hadde stoppet maskinen og tatt ut klærne dine. De ligger søkk våte i handlevognen der nede og i ikeaposen. Så ikke at det var to av de. Dette var jo dumt."
Snustrollet:"Åå nei! Det er noen som har byttet lapp skjønner du, jeg var også oppført på samme tid! Tror du at du blir ferdig litt før sånn at jeg kan vaske de ferdig?"
508: "Det skjer meg heletiden at noen tar min vasketid og da bare kaster jeg ut klærne. Nei, jeg skal vaske fire vask på nitti grader, og nitti grader tar lengre tid. så ser dårlig ut."
Snustrollet: Åå ja.(helt satt ut av at hun ikke har noe medfølelse i det heletatt.)
Drittkjærring! Jeg går ned og bærer opp tyve kilo søkk vått tøy.
Humøret var ikke akkurat på topp. Dette suger! Når sånt skjer, bare legger jeg meg for natta. Klokka var bare kvart på ni.og hopper over resten av dagen. Og drar langt avsted. Ta ferie fra livet enkelt og greit. For å bli glad igjen. Det er Bare å lukke øynene. Så.
Det er en liten by. En by som man reiser til helt gratis. (Ekke mye som er gratis i livet. Pff.) Trenger bare lukke øynene, så er du der. Det er ett fargerikt felleskap og himmelen er alltid korall farget. Skikkelig vakkert. Og alle mennesker er snille fordi de vil hverandre godt. Alle har medfølelse og smiler til hverandre.! Når du først har kommet dit. Er du kommet for å bli. Dit dro jeg.
For å komme dit må du som sagt lukke øynene og finne det treet som er høyest i skogen. For når øynene er lukket kommer du til en vakker skog. Treet har en inngang i stammen. Gå inn, visp så er du i stammen. Og i korallbyen.
Så her var jeg, glad og fornøyd igjen. Korallbyen lå foran meg korallfarget og vakker. Livet smilte plutselig vakkert imot meg.
Først møtte jeg Herr. Blåspurv. Jeg gav han en skål med frø som jeg hadde i lomma. For i denne byen er det ikke mat i overflod som i Oslo. Vi slo an en prat og jeg fikk vite ståan i livet hans. Han var glad som dagen var lang og kvittret ivei.
Så møtte jeg kråka. Han fikk jeg en kjærlighet på pinne fra. Fordi han er full av kjærlighet. Kjærlighet til alle rundt seg og til livet.
Så møtte jeg katten med hatten. Men i dag hadde han lagt hatten hjemme fordi det var varmt og solen stekte.
Han hadde med Ludo. Så vi spilte en omgang som ble til fire tilslutt.
Konstabel Arnulf var bare forfjamset fordi han hadde ikke noe jobb å gjøre i korallbyen. Han var ny innflyttet. -Alle er jo snille her, hva skal jeg finne på? Det var det eneste jeg fikk ut av han. Så jeg gikk videre.
I korallbyen er det en prins som har en hest. Når jeg møtte prinsen var han litt på en snurr. Han hadde tatt seg noen drammer. Faktisk nærmere tretti. Men i korallbyen kan man det. Akkurat når man vil og det er i tillegg vitaminer i ølen og spriten. Så alkoholen er med på å holde folket friske og fine. Og glade. Jeg pratet mest med hesten siden prinsen snøvlet så mye at jeg ikke skjønte ett kvakk.
Så møtte jeg ett medlem av A-gjengen vi bare snakket om vær og vind. Jeg spurte han om han ikke savnet å stjele og fanterirulle litt. Men det gjorde han ikke.
Heksa magika fra tryll kom forbi, da ble jeg så redd at jeg måtte holde A-man litt i hånden. Flaut sier du. Nei, alt er lov i Korallbyen. Men det viste seg at også hun var snill. Så da slapp jeg taket.
Da jeg fortalte Magica fra Tryll om 509 sa hun at hun/han/det. Som viste seg å være en hun. Aldri fikk komme til Korallbyen.
Det er håp. I Korallbyen.
Xo snustrollet