Det hele skjedde i mai 2014. Snart ett år siden. Jeg skulle lage stunt video. Stuntman var det nye mellom navnet mitt. Snustroll Stuntman Stuntman. Og det nye etternavnet mitt. Nei vent, det var det nye navnet mitt. Snus-stunt-troll! Dette skulle bli det største og det beste som hadde skjedd meg, Goodbye Norway and Nowear. Hello America and Hollywood! Jeg skulle få meg en Hollywood frue og ei Hollywood snusfrøken. Jeg skulle bli en playa og feriere på playa del Carmen. Ha penger som vokste på trær, ett i hagen, -for hage skulle jeg ha, med kunstgress og gartner. og ett i stua i en potte. Money money money! Jeg skulle bli den O store stuntman eller jeg skulle bli den eneste stuntman America hadde. Skulle ha hemmelig nummer og livvakter. Men..
Som dere alle vet gikk dette stunt greiene rett i dass.
(
Se instakonto @Snustrollet_ for detalj. etc)
Ble lappet sammen både innvendig og utvendig. Da måtte jeg opp til Gud en tur. Nærmere bestemt himmelen.
For å komme seg til himmelen kan man ikke kjøre buss, båt eller fly. Kan heller ikke bile, for det er ingen veier. Eneste måten å komme seg opp er å fly med en kiste. Jeg bygde en svart kiste, selv om himmelen er blå og har perleporter, er det ganske så trist å dø (For jeg døde tror jeg) og den tristeste fargen jeg vet om er svart. Så jeg bestemte meg for å male den svart. Med ett hvitt kors på. Korset skulle gjøre det lettere å komme seg inn i himmelen, siden Gud og Jesus liker kors og alltid hadde hvite klær. Så ett hvitt kors, det var safe. For jeg hadde jo hørt om Styggen og helvete, kunne ikke ta noen sjangser. Svart kiste, hvitt kors og en fart på 205 kilometer i timen. Vips så var jeg der.
Når jeg kom fram ble jeg tildelt ett rom. Jeg fikk bo i kollektiv med Kristoffer og Jonas.
Vi fikk bo i ett lite rødt hus, helt nede ved vannet. Så utsikten var det ingenting å si på. Jeg fikk selvsagt det minste rommet, så bodde kua-kristoffer til høyre for meg og sauen Jonas til vestre for meg. På rommet hadde jeg en seng, en vask og en pult med en liten lampe og ett mini nytestamente liggende oppå. Helt ok standard.
Og her er Jonas. Og litt av Kristoffer da. Kristoffer har alltid blitt mobbet for en stor nese og store nesebor. Det var forresten derfor han var i himmelen, gutta på skolen hadde mobbet han så mye at han rett og slett hadde rømt til himmelen. Fra jorden til himmelen. For i himmelen er alle venner og ingen mobber noen. Det visste han når han rømte, fordi beste kompis Jonas var annsatt i himmelen, og hadde fortalt han det. Jonas hadde det administrative ansvar og var svært flink med jobben sin. Han hadde vært ansatt i fire år og alle disse årene hadde Jonas og Kristoffer vært brev venner.
Hver dag kom det nye kister flygende. Noen ble der i noen timer, noen ett par dager, noen fire til fem uker og noen for alltid. Som Gunnar, han skulle bli der for alltid. Han hadde ikke engang fått tildelt rom, så han bodde i kista si. Hadde heldigvis fått låne en hammer og noen spiker sånn at han kunne ordne litt på den. Han hadde bygd ett vindu slik at han kunne se ut. Jeg pleide å gå forbi Gunnar sånn i lunsj tider hver dag og slå av en prat. Gunnar var en trivelig fyr og jeg syntes det var litt trist at han skulle bli der for alltid. Men sånn er livet- Urettferdig.
En annen kompis jeg fikk var Snorre, han var tryllekunstner og Dracula. Hele livet hadde han levd av å trylle og reiste land og strand rundt. Han hadde reist til himmelen ved ett uhell og nå var han stuck, hvor lenge visste han ikke. Han hadde to trylleshow i uka, der det kom over ti stykk å så på, det var en Smart måte å få tiden til å gå på. For dagene kunne bli lange, han savnet Drakula familien sin som fortsatt var på jorden, det kunne man se i øynene hans. Han ble trist i øynene når han pratet om familien sin, så jeg ungikk det emnet.
Dere lurer sikkert på hvordan jeg kom meg til jorda igjen? For det gjorde jeg nemlig.
Jo det skal jeg si dere.
En dag jeg var ute å gikk møtte jeg Gud.
Gud var ikke så ofte ute blandt folk. Han hadde som regel veldig mye å gjøre og mange bønner å svare på. Så jeg ble ganske overrasket og glad når jeg så han. Han tok seg tid til en liten prat og vi ble riktig så godt kjent. Gud var en skikkelig sosial og folkelig frosk. Skikkelig cool type.
Og det var ikke tvil om at det var gjensidig. Vi fant ut at det var fortidlig for meg å dø, og at Gud måtte få med ned fort som fy. Gud tok afære, jeg klatret inn i munnen hans, sånn at han fikk smaken på nikotin. Slike synder skal ikke finnes i himmelen, der tygger alle nikotintyggis. Og det er tilogmed gratis! Smaken på en synd fikk Gud til å nyse, han nøs meg helt ned til jorden igjen.
Morna Gud, sa jeg.
På gjensyn, sa Gud.
Så da er jeg Back! Back in business.
-Snustrollet
