Har du noen gang møtt en krokkodille? En sånn som ligger i vannet å gjemmer seg i Afrika. Den kan se ut som en stein. Bruker du begge øynene ser du fort at steinen rører seg. Og steiner rører ikke på seg. Så da er det nok ikke en stein. "Hjelp" roper du sannsynligvis. Og kjører båten i full fart avgårde. For forhåpentligvis har du en båt. Eller en flåte. Hvis ikke sliter du. For skal du svømme fortere enn en krokodille, ja da tror jeg at du må være på landslaget i svømming eller no. Og skal du komme inn på landslaget i svømming er det ikke nok med svømme knappen. ikke pingvinmerket heller. Da må du være en skikkelig dyktig og god svømmer. pluss ha konkurranse innstinkt. Jeg har svømmeknappen, skillpaddemerket og pingvinmerket. Og plenty av konkurranse innstinkt. og klarte ikke komme unna denne krokkodillen.
Den kom fra ingensteds. Og da mener jeg ikke den hipster uteplassen på grunerløkka. Rett ved blå der. Kom fra No place liksom, og da mener jeg ikke det hipster galleriet i gamlebyen. Den hadde ett godt grep om hodet mitt, jeg blødde faktisk litt også. Jeg kom fram til at jeg hadde fått hull i hodet. Da døde jeg litt inni meg. Det rant 4 dråper nikotin ned i øynene mine. Så klarte ikke se sælig godt, eller tenke så veldig klart. Tankene svirret mellom hvor mange sting jeg trodde at jeg kom til å få, hvor mange tenner krokodillen hadde og hvor mye nikotin det faktisk går an å miste før man dæver. Jeg var redd.
Heldigvis kom det en fugl. Fuglen tok karatespark på krokodillen, sånn spark som karatekidder bare kan. Jeg ble selvsagt kjempe glad. Helt til jeg forsto at jeg nå var fanget av en karatefugl. En karatefugl! Det er de fuglene som blir leid inn av filmbransjen å får millioner kroner for å spille karate fugler i karatefilmer. De er livsfarlig. De som spiller i filmer sammen med disse karatefuglene får også millioner fordi livet står på spill. Er ett par som har dødd. Men det viste seg at denne karatefuglen var en pensjonert karatefugl og hadde bestemt seg for å bli lege. Så han sydde hodet mitt isteden. Seks sting.
Jeg ga han en posesnus som takk for hjelpen. Så satt han meg ned ved ett tre. Dette treet hadde to øyne. Eller treøye. Eller var det glassøye. Ikke vet jeg og ikke brydde jeg meg heller. Jeg var glad for at jeg hadde survived. Og sendte en snapchat.
(
)
Det var bare en apekatt. Ikke hvilken som helst apekatt da. Det var apekatten fra Planet of the apes. Jeg ble sikkelig starstrukt. Helt til jeg fant ut at det bare var jug og at han het Julius og kom fra Kristiansand. Da ble jeg starstruckt igjen, Julius fra Dyrehagen liksom! Men viste seg at det var jug også, for denne apen het jugius og kom fra Kristiansund. Da måtte jeg plukke en høne eller to og lære han at det er ukult å juge.
Og måtte fortelle han historien om da jeg var liten da mor og far tok meg i å juge:
(
Vi var fire. Det var mor, far, Styggepetter og meg. Styggepetter var to år eldre enn meg og en skikkelig surpromp. Jeg derimot var en glad gutt. Men jeg hadde ett problem. Jeg var en lystløgner. En søndag. Tror det var andre søndag i advent for nøyaktig noen år siden. Vi skulle til å sette oss ved matbordet og spise andre søndag i advent frokost, tenne det andre søndag i advent lyset og Synge nå tenner vi det andre lyset i advent sangen. Men så langt kom vi aldri. For jeg måtte alltid fortelle en historie. Og disse historiene var ikke alltid sanne. Og denne gangen handlet det om jesus barnet som ikke var noe barn, men en elefant. Ett elefant barn.
Både mor,far og til og med styggepetter ble helt hysteriske. Ropte i munnen på hverandre: "Hvordan kan en elefant få plass i en krybbe?" Ropte mor!! "Hvordan får en elefant plass i magen til Jomfru Maria?" ropte en fortvilet far! "Hvorfor kom de tre vise menn med Gull, røkelse og myrra? En elefant ønsker seg da ikke det?!" lo Styggepetter spørrende. Alle så veldig forvirret ut der de sto.
Alle disse spørsmålene hadde jeg selvsagt ikke svare på. Jeg var busted. Dette gikk selvsagt ikke ustraffet. Jeg fikk husarrest i ett år, måtte tapetsere hele rommet med jugesanger og måtte lære meg alle Jugesangene og spille de på en harpe.
Det var den siste gangen jeg jugde og sang jugesanger.)
Fra den dagen lovet Jugius at han aldri skulle juge igjen. Og det holdt han.
Snipp snapp snute..
Hade.
